Du er her : Sykehuset > Utskriftsvennlig versjon
Media
Gentest kan spare liv
I Norge bruker 90 000 personer den blodfortynnende medisinen Marevan. 40-50 av dem dør årlig av bivirkningene. En enkel test kan avsløre hvor mye medisin man tåler.
Aftenposten mandag 28. juni 2010
Tekst: Ingrid Synnøve Torp
 

- Marevan redder mange fra å få blodpropper, samtidig vet vi at det hvert år rapporteres om 40-50 dødsfall forårsaket av Marevan-blødninger, sier Espen Molden, professor i farmasi ved Universitetet i Oslo.
  Han er også tilknyttet Diakonhjemmet Sykehus og har gjennomført studie på området sammen med forskerkolleger der.
  Marevan er blant legemidlene som tar livet av flest pasienter i Norge. Tallene kan dessuten være høyere, ettersom det kan være mørketall i rapporteringen.
  Men foreløpig finnes det ikke gode alternativer til medisinen.

Medfødt svakhet. Det er likevel mulig å redusere risikoen ved bruk av medisinen, ifølge de norske forskerne. En enkel gentest er nok.
 -  Noen har en medfødt redusert evne til å bryte ned medisinen. Vi har funnet ut at dette er knyttet til bestemte genmutasjoner, sier Molden.
  Det er disse mutasjonene testen avdekker.
  Personer som tåler Marevan dårlig har en sterkt forhøyet risiko for blødninger ved store doser. Slike blødninger kan være alvorlige eller til og med dødelige, spesielt hvis de oppstår i hjernen eller i magen.
  Dersom man bruker gentesten, kan disse pasientene få lavere medisindoser i startfasen og tettere oppfølging av blant annet kosthold og annen medisinbruk - faktorer som kan påvirke effekten av Marevan.
  Samtidig kan pasienter som ikke har medfødte mutasjoner oppleve det som betryggende å få vite dette.
  Ifølge studien kan blødningsfaren for pasienter med genmutasjoner øke når som helst i et behandlingsforløp, dermed kan det også være verdifullt å teste pasienter som allerede har påbegynt Marevan-behandlingen.

Anbefalt i USA. Det finnes nå data som viser hva slags dose man bør starte med, avhengig av hvilket resultat gentesten gir.
  I USA anbefaler legemiddelverket allerede at pasientene testes genetisk før de behandles med Marevan. I en amerikansk studie fikk legene konkrete råd om behandling som følge av gentesten, og antall sykehusinnleggelser som følge av Marevan-bruk gikk ned med 30 prosent.
 - Dette viser at gentesting kan forebygge kostnadskrevende blødninger, og trolig også dødsfall, sier Molden.

Kun for noen. Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket tror imidlertid ikke Norge vil få en anbefaling som gentesting av alle Marevan-brukere med det første.
 - En slik test medfører relativt store kostnader, og forskningen viser ikke noe entydig resultat som gjør at vi ska gå inn på bred front med gentesting, sier han.
  Madsen tror testen kan være interesssant for pasienter som trenger uvanlig lave eller høye doser med Marevan. Han mener imidlertid at dagens system fungerer godt for de fleste, blant annet fordi medisindosen pasientene starter på er blitt kraftig redusert i senere år, og fordi pasientene får god oppfølging.
  - Norge er verdensmestere i Marevan-bruk. Vi ligger høyt i antall som blir behandlet, men til tross for at bruken har økt de senere årene, har vi sett en jevn nedgang både i antall alvorlige og dødelige blødninger i Norge. Vi tolker det slik at Marevan-bruken i Norge er blitt tryggere. Gentesting vil, etter min mening, forhindre svært få blødninger, sier Madsen.
30.06.2010
Charlotte Bjørge