Replikk av Håvard Bentsen, overlege, dr. med. ved Senter for Psykofarmakologi. Aftenposten tirsdag 25. mai 2010.

  Svikt i diagnostikk. 57 prosent av drapsmenn født utenfor Norge fikk en psykiatrisk diagnose, mot 82 prosent av dem født i Norge. Dette tyder på at psykiske lidelser underkjennes blant innvandrere.
  I Norge begår pasienter med schizofreni 18 prosent av drap mot ventet seks prosent. Halvparten fikk diagnosen etter hendelsen. Symptomene startet for ti år siden, mens diagnosen ble gitt for to år siden. Disse tallene fra rapporten tyder på at behandlerne nøler med å stille alvorlige diagnoser, selv om tegnene er der. Dette stemmer med mitt inntrykk fra mer enn 20 år i klinikk og forskning.
  Svikt i diagnostikk kan gi svikt i behandling, mye unødig lidelse og i verste fall drap.

  Svikt i behandling. Bare 13 av 94 med psykisk lidelse hadde en individuell plan. En pårørende til en gjerningsperson sier om utskriving uten oppfølging og informasjon: "Det var fryktelig vanskelig. Du går i angst hele tiden for hva som skjer. For du vet at noe kommer til å skje. Så blir du hjelpeløs, for ingen hører på deg. Det gjelper ikke hva du sier. Du ringer legen og sykehuset, og du blir ikke tatt på alvor."
  Bare 23 med schizofreni/pananoid psykose var forskrevet antipsykotika. Bare tre brukte dem. Utvalget skriver: "Selv om flertallet ikke brukte medisin som forutsatt på gjerningstidspunktet, er det vanskelig å konkludere med at dette har vært medvirkende årsak til drap". Hvorfor uttaler utvalget seg så vagt?

  Forebyggelse av vold. Vold ved psykose forebygges av antipsykotika (E. F. Torrey, 2006). Det skjer ved at vrangforestillinger og sansebedrag dempes og impulskontroll og affektregulering styrkes. Det skjer også ved at faren for rusmiddelbruk minskes.

  Kosthold. Olsen-utvalget nevner ikke kostens betydning for vold i rapporten. Det er utført mange forsøk om kostfaktorers virkning på aggresjon (D. Benton, Neuroscience and biobehavioral reviews, 2007). Forsøk i britiske og nederlandske fengsler har vist at kosttilskudd kan redusere antallet voldsepisoder betydelig (ca. 40 prosent) (C. B. Gesch, 2002; A Zaalberg, 2010).
  Flere studier har vist at omega-3-fettsyrer kan hindre aggressiv adferd (D. Benton, 2007; L. Buydens-Branchey, 2008). Kostholdsråd og bruk av kostfaktorer bør bli en del av voldsforebyggende arbeid i Norge.